Det har blitt sagt, til kjedsommelighet, at vann- og avløpsnettet krever veldig mange milliarder kroner for å komme opp på ønsket nivå. Det er forskjell på ønsket og akseptabelt nivå, men mange milliarder er det åkke som. For bedre prioriteringer og økt reparasjonstakt, kreves bedre informasjon om hvilke tiltak som gir mest for pengene. Det kreves bedre grunnlag og mer data, og norske kommuner har mye å hente på bedre bruk av vann- og avløpsdata.

Alle innsatser på VA-nettet begynner med en rørinspeksjon. Den utføres av fagmenn som beskriver det de ser. De leverer sine funn til ledningseiernes VA-avdeling som har disse dataene som utgangspunkt når de prioriterer hvor innsatsen skal settes inn. En rapport uten merknader betyr et rør som er i 100% stand. Det er sjeldent, men det er bra for økonomien. Eller? Hadde det ikke vært bedre å inspisere de rørene som er skadet? Og hvordan vet man hvilke rør det er? Jo, ved å bruke de dataene som tidligere rørinspeksjoner har gitt, sammen med andre data som sier noe om reguleringsplaner, kartdata, trykksoner, lekkasjesøk, alder, rørmateriale, erfaring (historiske data) mm. Et rør som skal vekk på grunn av bygging om et år, bør antageligvis ikke få samme oppmerksomhet som de rørene som skal ligge der i 100 år.

100 år kan virke som et tall tatt ut av luften, men skal vi utbedre i den takten vi gjør i dag, må røret holde i 143 år. De nasjonale målene er 2% fornying av rørnettet frem til 2035, men vi utbedrer eller bytter mindre enn 1% av rørene per år (0,7%) og det sier seg selv at da må rørene vare lenge. I tillegg blir det jo lagt ned mange mil med nye rør også – hvert år.

Så hva gjøre? Vi har vært i denne bransjen i mange år og vi har fått muligheten til å inkludere kompetansen til noen av landets beste rørinspetører. De siste to årene har vi samarbeidet med ingeniører og programutviklere, særlig innen energi og VA. Det lærte oss så mye at vi sammen etablerte selskapet SensPipe.

I de 20 årene vi har vært i VA-bransjen har endringer og avvik, gamle spor og innarbeidede rutiner vært dominerende. På langt nær hos alle, men VA-infrastrukturen er et nasjonalt anliggende – som starter i den enkelte kommune. SensPipe jobber for å forbedre generelle verktøy for prediksjon og prioriteringer som setter kroner og bærekraft i samme regneark. Samtidig må dataene eies av kommunene selv og de må deles med resterende kommunene når det kreves. Og det kreves; for felles helse, for forsvar og sikkerhet og for forsking og utvikling.

Det kreves økt samarbeid mellom kommunen, i dag er det 78% av kommunene som IKKE samarbeider innen VA. En av fem kommuner utførte INGEN fornying av ledningsnettet sitt i 2020 og 2021. Da sier det seg selv at det blir etterslep. MEN, vi skal huske at det finnes flinke kommuner i klassen og at det finnes potensiale. Det finnes også gode eksempler fra områder i verden som er flinkere enn Norge, les mer om det her. Det må samles datagrunnlag, sette dette i system og øke graden av profesjonell prediksjon. DET sparer vi milliarder kroner på SAMTIDIG som vi gjør en stor innsats for bærekraft innen VA!

‍