Strøm, vann og diesel; hvor mye betyr det for lommebøkene våre? Det blir ikke gratis vann i fremtiden, og ikke strøm eller diesel heller. Hva betyr VA-nettet (VA = vann og avløp) for oss i det daglige og hva er det verdt?

I vinter har strømprisene, med rette, vært i fokus. Det har de vært på grunn av prisen per kW, kabler til Europa, kraftnettet fra nord til sør og andre tekniske og politiske grunner. Dette er ikke nye saker, det er bare det at i desember ble det plutselig uvanlig kjennbart i egne lommebøker. Strømmen skal jo bare finnes der, slik den har gjort så lenge vi husker. OK, av og til forsvinner den, men da jobbes det målrettet og raskt for at den skal komme tilbake. Noen timer og så fungerer det igjen, det er vi med på. Problemet i år var dette med prisen…

I Norge er vi i fremste rekke når det kommer til å konvertere bilparken fra fossilt til elektrisitet. Det gjør vi for egen, økonomisk, vinning. Vel, det finnes de som kjøper el-bil av miljømessige grunner, men i det store hele… Dieselprisen har, som strømprisen, vært all time high i vinter. Hva om den ikke var det? Dersom diesel kostet 10 kroner, hvordan var bil-brøken da? Bare spekulasjoner, poenget er at egen lommebok bestemmer.

Vann og avløp

Så var det vann og avløp. Vi KAN klare oss uten bil og vi KAN fyre med ved eller olje og vi KAN gå på utedo – men vi må ha mat og vann. Og vann får vi. Vannet kan forsvinne, som strømmen, men kommer tilbake når ledninger eller rør er reparert. Og nettopp det; reparert. Det koster å reparere. I dag skulle det koste 330 milliarder å reparere det nasjonale rørnettet slik at det kommer opp på et bra nivå. Med den takten vi renoverer rør i dag, skulle det ta nesten 150 år å nå ønsket nivå – og på 150 år legges det i tillegg mange mil nye rør.

I Norge, i snitt, forsvinner 37% av vannet på veien fra vannreservoaret til kjøkken- eller baderomskranen. Vi vet at strømprisen varierer med hvor velfylte vannreservoarene er. Men vannet? Hittil har det vært nok vann og de gamle rørene har fått gjøre jobben. Hvor lenge varer det og hva skjer når det ikke finnes nok vann? Hva er vi da villige å betale per liter? Beregninger sier at vann- og avløpskostnaden kan stige med 30000 kroner per år og hushold om noen år. Men… men… men vi betaler jo VA-avgift og det er jo den avgiften som er aktivasiden i selvkost-modellen som har fungert i så mange år? Ja, men det sier seg selv at det ikke kommer til å fungere når vi skal prate om hundrevis av milliarder i reparasjoner.

Så hvorfor er det prisen på strøm, togbilletter, diesel og bompasseringer som får all oppmerksomhet? Hvorfor snakkes det ikke om vann og avløp? Vi tror det er to enkle grunner:

  1. Rørene synes ikke, de finnes et eller annet sted under oss eller i veggen. De får ingen oppmerksomhet i valgkamper eller stortingsdebatter for ingen hylles for det som ingen ser.
  2. Det merkes ikke i egen lommebok.

Klage og syte?

Og hva vil vi si med det? Elendighet og pessimisme, klaging og syting? Flom, Askøy-skandaler og forurensninger? Nei da, slett ikke, men vi bør nok alle fokusere litt mer på VA-infrastrukturen sin del av vår velstand og sende en vennlig tanke til alle de som daglig jobber for at vi skal ha vann i både kranen og WC. De gjør en jobb som ikke synes og får derfor sjelden oppmerksomhet. Og så bør vi be våre folkevalgte se alvoret og flytte VA noen hakk opp på agendaen. Det finnes mange, både politiske og tekniske, løsninger som kan redusere tallet 330 millioner(!) veldig mye. Det krever interesse og kunnskap, men begge deler finnes i Norge. Faktum er at Norge ligger i fremste rekke når det kommer til å lete, finne, utvinne, transportere, foredle og magasinere flytende medium. Ja, det dreier seg om olje, men vi burde selvsagt også være i første rekke på et verdensmarked der vann allerede er mangelvare; den siste liter med vann har en mye høyere verdi enn den siste liter olje.